Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Og selv mor, som kunne konsumere litervis med kaffe i løpet av en dag, måtte konstatere at den spanske varianten nok var best egnet til å asfaltere norske bygdeveier med.
Da var det at politimannen blandet seg inn. Nokså bryskt ba han oss om å "
rykke videre". Var verden gått helt av hengslene ? Kunne ikke nordmenn sitt eget språk lenger ? Enten så går man, spaserer, løper eller jogger. Eller man slentrer, eventuelt rusler. Man " rykker" iallfall ikke.
Det er underlig hvordan det er med oss mennesker. Vi har en god dag, eller kanskje bare et kort øyeblikk, ladet med skjønnhet og styrke. Vi føler oss trygge på å ha fanget indianeren i oss, eller at vår sjels zen - buddhist har kommet for å bli. Og så herjer likevel tilværelsen med oss så snart vi kommer rundt neste hjørne.
Massen er det uberegnelige. Det mangehodete uhyret som hyller deg på Palmesøndag og spikrer deg til korset neste fredag.
Hvorfor hadde jeg ikke likegodt benyttet meg av anledningen og tisset da jeg likevel hadde vært på toalettet for å tømme tårekanalene?
Det fantes for eksempel en lidelse som het erotisk paranoia. Den sykdommen gikk ut på at man fullt og fast trodde seg elsket av et annet menneske, til tross for at dette menneske ga klart uttrykk for at det ikke var interessert.
Det satt faktisk et menneske tvers overfor meg, og regnet med en oppmuntring fra meg. Et menneske jeg ikke var i slekt med, og som jeg bare hadde kjent et par uker. Som sa rett ut, at dersom han ikke fikk den oppmuntringen, så ville han bli lei seg. En slik form for oppmerksomhet hadde jeg aldri vært utsatt for.
Det flotteste jeg hadde kjøpt til min egen mor opp gjennom årene, var en lommelykt som jeg selv la beslag på allerede før romjulen var over.
Det er den første siden som skal åpne døren for de neste seks hundre.