Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
All adskillelse er et bånd.
«Gi meg et fast punkt, og jeg skal løfte hele verden.» Dette faste punktet er korset. Det kan ikke finnes andre. Det må være der, i skjæringspunktet mellom verden og det som ikke er av verden.
Slik Gud er nærværende i den sansemessige opplevelsen av et brødstykke under den eukaristiske handlingen, slik er han også nærværende i den ytterste nød, gjennom den forløsende smerte, gjennom korset.
Fra den menneskelige lidelse til Gud. Men ikke som kompensasjon eller trøst. Som gjensidig forbindelse.
Kjærligheten er ingen trøst, den er lys.
Denne verden som er helt tom for Gud, er Gud selv.
Gjennom evighetens lys skulle vi få mening med livet og arbeidet, med en indre rikdom som gjorde det overflødig å spørre etter en slik mening.
Ikke søke å ikke lide eller å lide mindre, men å ikke bli fordervet av lidelsen.
Den falske Gud forvandler lidelse til vold. Den sanne Gud forvandler volden til lidelse.
Marxistenes og hele det nittende århundrets store feiltrinn var å tro at ved å marsjere rett frem ville man stige opp i skyene.
Berøringspunktet mellom sirkelen og den rette linje (tangenten). Den høyere ordens nærvær i en lavere i form av noe uendelig lite.
Kristus er tangenspunktet mellom menneskeheten og Gud.