Bokelskere.no

Smilet hennes hang nå bare på plass ved hjelp av tennene og øyenbrynene og lurte på hvor det ville havne hvis det slapp taket.

Jeg har ingenting imot at De tømmer i Dem lunsjen Deres fra en whiskyflaske...Det gjør meg ikke det minste at De ikke liker oppførselen min. Den er nokså skral. Jeg sitter og sørger over den i lange vinterkvelder.

Styrtregnet sto som massivt hvitt skum foran lyskasterne...Men selv ikke det gjennomvåte mørket kunne skjule de snorrette radene med appelsintrær som spant av sted som lydløse eiker gjennom natten.

Jeg kikket ned på sjakkbrettet. Trekket med springeren var feil. Jeg flyttet den tilbake igjen. Springeren betydde ingenting i denne oppgaven. Det var ikke noe spill for springere.
Jeg så bort på henne igjen. Hun lå stille nå, og ansiktet virket blekt mot puten. Øynene var store og mørke og tomme som regnvannstønner i tørketiden. Den ene av de små tommelløse hendene fingret nervøst med sengeteppet. Et eller annet sted i henne begynte spiren til en liten tvil å dukke frem. Hun visste ikke om den selv ennå. Det er så vanskelig for kvinner – også hyggelige kvinner – å innse at kroppen deres ikke er uimotståelig.

Han hadde blå uniformsjakke som satt like ettersittende elegant som en
stall utenpå en hest.

Jeg tente sigaretten og sendte en sky over mot han, og han snuste den inn som en terrier foran et rottehull.

Da var det den gamle mannen fisket opp stemmen sin fra bunnen av en sjakt og sa:
"Konjakk, Norris. Hvordan vil De ha konjakken?"

There is no bad whiskey. There are only some whiskeys that aren't as good as others.

"I don't mind your showing me your legs. They're very swell legs and it's a pleasure to make their acquaintace. I don't mind if you don't like my manners. They're pretty bad. I grieve over them during the long winter nights."

Neither of the two people in the room paid any attention to the way I came in, although only one of them was dead.