Bokelskere.no

Mange liker å tro at vi mennesker er de eneste som har fått evnen til å tenke og føle. Og da menes det: tenke fornuftig og virkelig føle. Alle andre skapninger har bare noe som svakt minner om slike ting, heter det. Vi kaller det instinkter. Og instinkter er vel og bra hvis du har labber, klør eller vinger, men egentlig er det noe mindreverdig, et annenklasses psykosystem.

Dette har i flere tusen år vært det offisielle synet - og vi som tror annerledes, vi som mener at dyr kan føle både sorg og glede, vi vet naturligvis ikke hva vi snakker om. For vi er "dyrevenner". Og det er et belastet ord, det kleber liksom noe suspekt og uberegnelig ved det. (Kanskje vi til og med er slike som vil nekte barn å glede seg over sirkuselefanter?). Dessuten er vi følelsesmennesker. Og det skal man visstnok heller ikke være nå for tiden.

-Fra forordet av Tor Åge Bringsværd

Men kan dyr og mennesker virkelig forstå hverandre? Alle som en gang har levd nær et dyr, vil kunne fortelle deg at de har kjent seg "rikere" av det - og at samværet med en firpotet skapning i det minste har fått dem til å forstå seg selv bedre enn før.