Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg er varm. Det er altfor varmt til å være april. Global oppvarming har sikkert skylden: Global oppvarming, smelting av polisen, ozonhull, genmodifisert mat. Noen andre sykdommer fra 1990-årene. Verden er blitt et fiendtlig sted. Selv regnvannet er ikke sikkert nå for tiden.
Denne morgenen smilte han over brillene og sa at jeg så godt ut. Da jeg var yngre, fremdeles i åttiårene, ville min forfengelighet fått meg til å tro ham. Nå er jeg klar over at slike kommentarer er uttrykk for vennlig forundring over at jeg fremdeles er i live.
De unge pikene hadde forandret seg. De hadde frigjort seg fra korsettene, bare for å kaste seg inn i "slankediett-tyranniet". Alle hadde lange legger som unge foler, flate bryst og glatte frisyrer. De hvisket ikke lenger med hånden for munnen eller gjemte seg bak sjenerte blikk. De spøkte og drakk, røkte og bannet sammen med gutta. Livlinjen var glidd ned, stoffene var florlette og moralen var syltynn.
Menneskene har endret seg altfor mye. Århundret har etterlatt oss såret og skamslått. Selv de unge og priviligerte bærer i dag kynismen som et hederstegn. Øynene deres er tomme, og hodet er fullt av ting de aldri ønsket å lære.
«Hun har alltid vært et intelligent barn» Sa Mrs Townsend med et sukk. «Og alle disse bøkene kommer sikkert til å sette griller i hodet på henne.» - Om Hannah
Ens egne barn tar en del av hjertet ditt og bruker og misbruker det som de vil, et barnebarn er annerledes. All følelse av skyld og ansvar som tynget forholdet mellom mor og barn er borte. Det er bare kjærligheten igjen.
Jeg er ikke romantisk nok til å forestille meg at den ønsker å bli fortalt, men jeg er ærlig nok til å erkjenne at jeg ønsker å fortelle den. - Grace
Jeg befinner meg skjelvende i tidens kalde venteværelse mens gamle spøkelser og lyden av stemmer svinner. – Om Grace
Blikket mitt fanget piken i speilet et øyeblikk, og jeg tenkte at det var et veldig alvorlig ansikt hun hadde. Det gir en uhyggelig følelse, de sjeldne gangene du helt uforvarende får se et glimt av deg selv. Et ubevoktet øyeblikk, strippet for alt kunstig. Når man til og med glemmer å lure seg selv.
Jeg liker Sylvia. Hun er et av de få mennesker som registrerer rynkene i ansiktet mitt og likevel ser den tyve år gamle piken jeg er inni meg.