Bokelskere.no

Det foresvevet meg at jeg aldri hadde turt annet enn å ta det svært tungt, det som hadde tilstøtt meg, det lystige såvel som det dystre. Ingenting, syntes det meg som jeg hadde opplevd, uten at det før eller siden gjorde meg trist. Selv i mine lykkeligste øyeblikk hadde jeg vært trist.

Det var som jeg hadde trådt ut av tiden og inn i et tomrom, på siden av alt, hvor jeg for første gang, for alvor, var i stand til å bedømme meg selv og min situasjon. Og jeg tenkte: jeg kommer aldri noensinne til å oppleve glede igjen. Nei, det var ingen tanke, det var en visshet... en overveldende, gjennomtrengende visshet som steg opp i meg lik en stille flom... Jeg kommer aldri noensinne til å oppleve glede igjen.