Bokelskere.no

Friheten er en utgift, friheten utmatter, mens undertrykkelsen får en til å samle krefter, hindrer en i å sløse med energien, slik det frie mennesket sløser når det utfolder seg og projiserer på omverdenen det gode inni seg. Man forstår hvorfor slavene alltid seirer til slutt. Til sin egen ulykke manifesterer herrene seg, de tømmer seg for sin egen substans, uttrykker seg: det overdrevne forbruket av anlegg og fordeler reduserer dem til skygger. Friheten vil til slutt ha fortært dem.

Hvordan skal man kunne vite om man lever i sannheten? Kriteriet er enkelt: hvis de andre skaper et tomrom omkring deg, finnes det ingen tvil om at du er nærmere det vesentlige enn de er.

Grunnlaget for et samfunn, for ethvert samfunn, er en viss stolthet over å adlyde. Når denne stoltheten ikke lenger finnes, faller samfunnet fra hverandre.

Illusjonen avler og opprettholder verden. Man kan ikke ødelegge den ene uten å ødelegge den andre. Det er hva jeg gjør hver eneste dag. Etter alt å dømme et fåfengt foretagende, siden jeg må begynne på nytt dagen etter.

Den dagen diskuterte vi «teologi» ved bordet. Hushjelpen, en bondekone som hverken kunne lese eller skrive, stod og lyttet. «Jeg tror bare på Gud når jeg har tannverk», sa hun. Etter et helt liv er det bare bemerkningen hennes jeg husker.

Det finnes skapninger som ikke engang Gud kan bøye seg over uten å miste sin uskyld.