Bokelskere.no

Det kan være verd å merke seg at i vårt angloamerikanske samfunn tjener utbrudd som "Herregud" , "Å himmel" eller tilsvarende grimaser som en innrømmelse fra den opptredendes side om at han midlertidig har satt seg i en situasjon hvor han ikke kan spille sin rolle. Disse uttrykk er ekstreme former for kommunikasjon i strid med rollen, men samtidig er de blitt så innarbeidet at de på sett og vis brukes som en bønn om tilgivelse ut fra det synspunkt at vi alle er noen elendige skuespillere.

De opptredende føler seg ofte ille til mote sammen med en lærer når de for lenge siden har lært det han har å lære bort og tar det for gitt. Lærerne vil ofte gi de opptredende tilbake et bilde av dem selv som noe de hadde fortrengt, et selvbilde fra den gang de famlende og klossete var i ferd med å bli noe. Den opptredende kan få seg til å glemme hvor dum han en gang var, men ha kan ikke få læreren til å glemme det.

Det er antakelig ingen historisk tilfeldighet at ordet "person" opprinnelig hadde betydningen "maske". Man hadde vel heller erkjent at alle, alltid og overalt, mer eller mindre iøyenfallende, spiller en rolle. Det er i disse rollene vi kjenner hverandre, det er i disse rollene vi kjenner oss selv.