Bokelskere.no

"Hang on. This Lord Voldything's back, you say."
"Yes."
"The one who murdered your parents."
"Yes."
"And now he's sending dismembers after you?"
"Looks like it," said Harry.

"Det er bare gomper som snakker om 'tankelesing'. Sinnet er ingen bok man kan åpne etter ønske og bla i som det passer. Tanker er ikke inngravert i hjernen og kan lese av enhver inntrenger. Hjernen er en kompleks affære med mange lag, Potter - det gjelder iallefall de fleste hjerner"

"Hei, Lulla," sa hun, "er det greit om vi tar disse plassene?" Jenta som satt ved vinduet så opp. Hun hadde pistrete, musefarget hår som rakk henne helt til livet, svært bleke øyebryn og utstående øyne som fikk henne til å virke konstant forbløffet. Harry skjønte straks hvorfor Nilus hadde bestemt seg for å hoppe over denne kupeen: Hun virket faktisk umiddelbart ikke så lite sprø. Det er mulig det var fordi hun holdt orden på tryllestaven ved å ha den bak venstre øre, eller at hun hadde på seg et halsbånd av smørterølkorker, eller at hun holdt bladet hun leste i, opp ned. Blikket hennes feide over Nilus og stanset ved Harry. Hun nikket.

"Første tegn på galskap - å snakke med sitt eget hode"

Fools who wear their hearts proudly on their sleeves, who cannot control their emotions, who wallow in sad memories and allow themselves to be provoked so easily - weak people, in other words - they stand no chance against his powers! He will penetrate your mind with absurd ease!

“Is it true that you shouted at Professor Umbridge?"
"Yes."
"You called her a liar?"
"Yes."
"You told her He Who Must Not Be Named is back?"
"Yes."
"Have a biscuit, Potter.”

"Ronny," sa Hermine i en meget verdig tone og dyppet pennesplitten i blekkhuset, "du er den mest ufølsomme vorta jeg i mitt liv har vært så uheldig å møte."

-Men et våpen må da vel være mye større enn Steinen? sa Ronny. -Ikke nødvendigvis, sa Fred. -Nei, størrelse er'ke noen garanti for kraft, sa Frank. -Bare se på Gulla. -Åssen da? sa Harry. -Du har visst aldri vært på mottakersida av en av flaggerbusvådene hennes, du.

“You may not like it minister, but you can't deny it: Dumbledore's got style.”

"Truer De meg, min herre?" spurte Onkel Wiktor. "Ja, nettopp", sa Bister, og virket ganske fornøyd med at Onkel Wiktor hadde fattet poenget så fort.