Bokelskere.no

Hvordan kan en romanforfatter oppnå syndsforlatelse når hun, med sin uinnskrenkede makt til å bestemme utfallet, også er Gud? Det finnes intet vesen eller høyerestående skapning som hun kan appellere til, eller forsones med, eller som kan tilgi henne. Det finnes ingenting utenfor henne. Hun har selv satt grensene og vilkårene for sin egen fantasi. Det finnes ingen forsoning for Gud, eller romanforfattere, om de så er ateister. Det har alltid vært en umulig streben, og det var nettopp poenget. Forsøket var alt.

... noe av det mest forlokkende med en dagdrøm var illusjonen om dens uimotståelige logikk: Den skarpe, internasjonale konkurransen hadde tvunget henne til å tevle på høyeste nivå blant verdens beste og tåle presset det medførte å være en ener i sin gren - nedsamling av brennesler - drevet henne til å overgå seg selv for å tilfredsstille de brølende tilskuerne, være den beste, og fremfor alt opprettholde sin status som unik. Men alt dette hadde jo vært hennes eget verk - av henne og om henne, og nå befant hun seg i verden igjen, ikke en verden hun kunne skape, men den som hadde skapt henne, og hun merket hvordan hun krympet under senettermiddagshimmelen.

Briony [fikk] sin første svake forutanelse om at det for hennes del ikke lenger kunne dreie seg om eventyrslott og prinsesser, men om hverdagens mysterier, det som foregikk mennesker imellom, de vanlige menneskene hun kjente, og hvilken makt et av dem kunne ha over et annet, og hvor lett det var å misforstå alt sammen, misforstå fullstendig.

Hun var skeptisk, for hun visste hvilke puss hjernen kunne spille henne. Samtidig var det i hjernen - i tankene - hun aktet å tilbringe kvelden, og hun måtte ha ro i sinnet.

Det er vanskelig å gå løs på brennesler i lengre tid uten at en historie trenger seg på

You're right about french bread, ten minutes later and you're hungry again. All air and no substance.