Bokelskere.no

Jeg legger armen om skuldrene hans, og vi sitter der en stund, to små fugler som ikke har noe annet sted å være.

Vi bodde så nære at han bare kunne komme. Bare rulle opp i tunet. Jeg vil jo bare det beste, det sa han så ofte. Mens jeg satt opptatt, og ville være opptatt, ikke kaste bort dagene og timene på alt slags babbel.

Men så fort han gikk, savnet jeg ham.

Det er stille, sola har ennå ikke stått opp, og jeg får denne gode følelsen, av å ha stått opp før resten av verden.