Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg spurte Tanja hva hun tenkte.
«Hun er et godt menneske, med et forvirret hode.»
«Et helt vanlig russisk menneske, altså?»
Tanja lo.
«Dessverre, ja.»
«De har ennå ikke forbudt ordet fred» var overskriften da avisen [Novaja Gazeta] publiserte erklæringen om at de ville følge de nye reglene. En vitsetegning på baksiden viste en mann som satt og leste en sensurert utgave av Lev Tolstojs Krig og fred. Krig var klusset ut, og tittelen var nå Spesialoperasjon og fred.
«De drikker, drikker, drikker, og så henger de seg,» fulgte sekretæren opp. «Det er som om de arver foreldrenes fyll og fanteri. De er genetisk disponert.»
Den gamle mannen så uforstående på meg da jeg spurte hvordan han tilberedte dem. Å gjøre gjedde til kake var noe alle kunne: rense, tørke, filetere, kverne, salte, pepre, et par skjeer potetmel, noen egg, litt løk, litt dill – og rett i panna.
Nå var jeg med på alt, mentolsigg, gjæret sats, falske vipper.