Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Paul hadde allerede pakket den lille reisevesken sin for Stavanger. Han gikk bort til soveværelset, tente lys og la enda noen flere plagg ned i vesken, som alt sammen, i likhet med hele garderoben hans, best kunne omskrives med det i hans øyne behagelig antikverte begrepet nineties normcore.
Like etter fulgte en restaurant på Færøyene, satt opp av planker, som spesialiserte seg på bærekraftig mat, med bare et eneste bord for seks personer, bare én akseptert reservasjon pr. kveld og med bare én rett på menyen som besto av sammenrasket mose og av vindråtnet illeluktende torsk.
I dette magasinet hadde det alltid vært snakk om det eksklusive. Det siste ditt, det eneste datt. I de første årene hadde magasinet Küki ennå betraktet den modernistiske, skandinaviske reduksjonen som nødvendig, i de kommende årene fulgte så bærekraft og strengt gjenbruk og asketisk avkall, og i dag gikk fotodelene og artiklene omsider inn for en mild, lett forskrudd, antikapitalistisk metafysikk.