Bokelskere.no

Jøss, fremtiden er en rar tanke. Fremtiden er så viktig, helt til den dagen den ikke er det lenger.

«Hva driver han med, denne fyren?» spør Donna.
«Kald lagring,» sier Elizabeth.
«Kombiskap og sånt?»
«Nei, selvfølgelig ikke kombiskap,» sier Elizabeth.
«Hva er det da?»
«Lagring,» sier Elizabeth. «Et lagringssystem, men litt uvanlig. Utradisjonelt.»
«Ah, du vet det ikke,» sier Donna. «Du er klar over at det er greit å innrømme at du ikke vet noen ganger?»
«Donna,» sier Elizabeth, «jeg vet det – jeg vet det bare ikke ennå.»
«Å, den var god,» sier Joyce.

Det forstår Joanna. Hun har venner hun ikke ser på et år, men når de først treffes, fortsetter de bare samtalen der de slapp tråden sist de traff hverandre. Hun hadde snakket med moren sin om dette en dag, på den måten hun går ut fra at noen gjør, snakket som om hun er det eneste mennesket på jorden som noen gang har opplevd et helt vanlig fenomen, og Joyce hadde sagt: «Når gamle venner dør, blir man rasende, for man har aldri helt avsluttet det man holdt på å si til dem.»