Bokelskere.no

Om wokeister snakker om toleranse, er det alltid nytale. Det wokeistene mener, er anerkjennelse. De tilslører sin egen intoleranse gjennom å late som at anerkjennelsen de krever egentlig er toleranse.

Wokeismens reaksjonære tendenser fører til at den, om vi ser bak tåka, er en interessant mutasjon. En kombinasjon av nytale, benektelsen av sin egen eksistens, svertingen av motstandere og uklar forståelse av sosial rettferdighet i møte med subtile og usynlige former for undertrykkelse sørger for at wokeismen blir en tåkens ideologi.

Wokeister ser problemer, krenkelser og undertrykkelse som folk flest ikke legger merke til. Den undertrykte vet ofte ikke at han eller hun er undertrykt. Sosial rettferdighet er wokeistens mål, og sosial rettferdighet handler om å bekjempe «undertrykkende strukturer» som bare wokeistene ser. Til tider kan man kanskje si at wokeisten selv er problemets oppfinner. Problemet skapes idet wokeisten erklærer at maleriet er rasistisk. Derfor vil ofrene være uvitende om at de undertrykkes, for undertrykkelsen starter i praksis der wokeisten erklærer at noen er undertrykt. Undertrykkelsen kan bare observeres om man har kjennskap til wokeismens akademiske teorier.