Bokelskere.no

Jeg slo ned paraplyen og lot vannet renne nedover det korte håret mitt, sildre langs pannen og halsen.
- Løft hodet, sa Agathe.
Jeg lukket øynene og vendte ansiktet mot himmelen. T-skjorta mi var søkkvåt, regnet varmt av sommeren det bar med seg, det rant nedover øyelokkene, kinnene, leppene, jeg kjente gråten presse seg fram i brystet, stige opp gjennom halsen, før den slapp løs i regnskyllet.

Det finnes et bånd mellom søsken som er uforklarlig og uhåndgripelig, som gjør at vi forstår hverandre med et blikk, tilgir hverandre på et blunk, en slags bro mellom sansene, som gjør at vi lider når den andre lider, og er lykkelige når den andre har det bra.