Bokelskere.no

Man har lov til å le hvis man befinner seg på bunnen av en beholder med utsikt til himmelen og vet at man aldri finner svar på hvorfor man har havnet der.

Hva kaller man en tomhet som setter noe i bevegelse? Hva kaller man en iver man ikke kan overhøre? Hva kaller man en søken som aldri står stille? Jeg gir det navn. En trang, en sult, en lengsel, et ønske, en drift. Jeg kaller det interesse, vitebegjær, jeg tenker historiesult og fortidslengsel, men det er ikke presist. Det er en åpen uro, en tomhet uten mål.

Den attende november er en løs verden, jeg er klar over det, jeg kan ikke holde den fast. Den har telefoner som slutter å virke, minnepinner som blir blanke, koder som må tastes inn igjen og igjen, søk som blir borte i løpet av natten. Hver morgen har alt forsvunnet, og den attende november våkner frisk og ubrukt igjen.

Hun hadde lagt merke til at hun tok flere bilder når årstidene stemte med forventningene våre: snøbilder om vinteren og klart solskinn om sommeren, en varm dag ved stranda, røde og gule blader og et barn i gummistøvler om høsten - og alltid bilder med sandaler om sommeren, selv en sommer hvor det var flest gummistøveldager. Som om vi har sjablonger for årstidene, og når alt stemmer, tar vi bilder.