Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg nikket, og hun så meg rett inn i øynene, slo meg som både moderlig og interessant samtidig, to ting jeg ellers pleide å tenke på som motpoler.
Voksne elsker å beskrive barn, sette merkelapper på dem, som krydder. Bråkete barn, snille barn. Melankolske barn. Spisskummen.
Han så ut som en lupin, og han følte seg som en. Ingen ble glad når man kom. Man bare sto der, men de trodde at man skulle ødelegge alt.
Jeg var bevisst på at jeg var en person som hadde bygget en festning rundt meg selv, men de kunne vel ha banket skikkelig hardt på og prøvd å komme seg inn.