Bokelskere.no

Himmelen: et enormt venteværelse fullt av sjeler som myldrer omkring i like kjortler på frenetisk leting etter sin bedre halvdel.

Et komisk syn, de to, som elsker på engelsk, et språk hvis erotiske rekkevidde er stengt for dem.

Alle samtalene deres er visst på denne måten: mynter som sendes fram og tilbake i mørket, uten kjennskap til verdien.

"At ekteskapet ditt er historie, betyr ikke at det ikke var virkelig. Minner er virkelige – det sa du selv. Du må ha minner."

Polakken kommer med et av sine innadvendte smil. "Noen husker gode minner. Noen husker dårlige minner. Vi velger hvilke minner vi husker. Noen minner legger vi i undergrunnen. Er det sånn dere sier det: undergrunnen?"

"Ja, det er sånn de sier det. Undergrunnen. De vonde minnenes kirkegård. Fortell meg noen gode minner[…]."

Polakken vurderer nøye ordet pianist. «Jeg har vært en mann som spiller piano,» sier han til slutt. «Som mannen som stempler billetter på bussen. Han er en mann, og han stempler billetter, men han er ikke noen billettmann.»