Bokelskere.no

Slik var den, krigen, meningsløs og i grunn temmelig banal. Den gikk fram og tilbake, fram og tilbake. Man vant og man tapte, og vant litt igjen, og så befant man seg gjerne der man begynte, uten å ha utrettet stort annet enn å drepe en masse mennesker og plyndre og brenne husene til dem som ikke hadde noe med konflikten å gjøre.
Så gikk det litt tid, og så begynte man på igjen.

... tette blodsbånd var på ingen måte noen garanti for samhold og samarbeid i høymiddelalderens Norden og Europa.

Det eneste vi kan slå fast er at dersom Håkon hadde fått en sønn, ville norsk historie sett annerledes ut. Kanskje veldig annerledes.

Den vanlige skikken var at når natten nærmet seg, skulle bruden og brudgommen føres til sengekammer, der brudesengen var gjort klar. Der skulle de legge seg sammen, mens bryllupsgjestene sto rundt senga med lys i hendene og overbrakte dem en drikk som de drakk sammen. Men Ingeborg var for ung for dette, kong Håkon tillot ikke at ekteskapet ble fullbyrdet. Hun ble ikke regnet som voksen før hun fylte tolv, om et halvt år.