Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det var i de dage jeg gikk rundt og var glad.
Min beste venn, Tryggve, hadde jeg forresten god lyst til å skremme. Ikke for det, han er ikke noen venn av mig, jeg kan opriktig talt ikke fordra ham, men vi er så ofte sammen.
Å ta gift, morfin, opium, kokain, heroin, stryknin, veronal, eller å drikke og røyke sig fordervet passer ikke for mig. En blir blå av det, og blå lik er det verste som finnes. Nei jeg vil ikke ligge der aldeles blå. Jeg har selv engang sett et slikt blåsort lik. Fy faen hvor det var uhyggelig. En skal gå hvit i graven, til nød kan en spille litt i det grå. Men en skal ikke skremme sine medmennesker og alle strømmer nu til for å se en virkelig selvmorder, det ligger nu engang i sakens natur. Alle gifter skulde derfor fjernes. Det er uhyggelig med alle disse gifter. Livet kan sannelig være fært nok om vi ikke skremmer hverandre efter vi er døde.
Folk gir gjerne fra sig noe, bare en er velklædt og litt elskverdig. Men når jeg står der fremme, så vokter jeg mig vel for å snu mig, det er svært få som slår et menneske i ryggen.