Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 10 av 11 sitater

Men hva havet er for dem som bor langs stranden, får inngen vite; for de sier ingenting. De lever hele sitt liv med ansiktet vendt mot sjøen. Havet er deres selskap, deres rådgiver, deres venn og deres fiende, deres erverv og deres kirkegård. Derfor blir forholdet uten mange ord, og blikket som stirrer utover, veksler etter den mine havet setter opp - snart fortrolig, snart halvt redd og trossig.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Og det duskregnet, og det småregnet, og det silregnet, og det øsregnet, og det styrtregnet, og det plaskregnet; – men verst var det når det silregnet – jevnt og ubønnhørlig fra morgen til kveld.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det er ikke sandt, at Havet er troløst; thi det har aldri lovet noget: uden Krav, uden Forpligtelse, frit, rent og uforfalsket banker det store Hjerte - det siste sunde i den syge Verden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Per havde ingen Ide om, hvad han skulde foretage sig med en Dame, der hang ham om Halsen, og han stod derfor ganske stille. Han saa nedover det lange sorte Haar og den slanke Ryg, - og skjælvende over sin egen Dristighed lagde han sin svære Arm lempeligt omkring hende.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Og det dusjregnet, og det småregnet, og det silregnet, og det øsregnet, og styrtregnet, og det plaskregnet - men værst var det når det silregnet - jevnt og ubønnhørlig fra morgen til aften.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

"...Hvor mangt et forfengelig håp seilte ikke ut med flagg og vimpel, for ynkelig å omkomme i livets stormer. Men se! - hva stormen hadde splintret til vrakstumper, det føyde ydmyke hender sammen til et nytt hjem, så spirer livet av døden, håpet av ødeleggelsen, lykken av det knuste vrak, og der leves et helt liv på lutter vrakstumper!"
Det var med den siste levning av den gamle tross at Madeleine sa: "Således lever vi alle!"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lille Pitter Nilken var forlengst kommet til det punkt av inntørkethet på hvilket både frukter og mennesker kan holde seg utrolig lenge uten å forandres.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vind i seilene - selv om det er storm, er dog bedre enn dødvær.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hun var de unge herrers skrekk, og hadde ord for å være lærd og skarp som bare fanden; hvilket var stor synd for henne; ti ellers var hun jo et glimrende parti.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav , uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte- det siste sunne i den syke verden. Og mens puslingene stirrer utover, synger havet sine gamle sanger. Mange forstår det slett ikke ; men aldri forstår to det på samme måte. For havet har et særskilt ord til hver især som stiller seg ansikt til ansikt med det. Det smiler med blanke, grønne småbølger til de barbente unger som fanger krabber; det bryter i blå dønninger mot skibet og sender og sender den friske, salte skumsprøyt langt innover dekket; tunge , grå sjøer kommer veltende mot stranden, og mens trette øyne følger de lange, hvitgrå brenninger, skyller skumstripene i blanke buer henover den glatte sand. Og i den dumpe lyd, når bølgen faller sammen for siste gang, er det noe av en hemmelig forståelse; hver tenker på sitt og nikker utover - som var havet en venn, der vet det hele og gjemmer det trofast. Men hva havet er for dem som bor langs stranden, får inngen vite; for de sier ingenting. De lever hele sitt liv med ansiktet vendt mot sjøen . Havet er deres selskap, deres rådgiver, deres venn og deres fiende, deres erverv og deres kirkegård. Derfor blir forholdet uten mange ord, og blikket som stirrer utover, veksler etter den mine havet setter opp - snart fortrolig, snart halvt redd og trossig. Men ta så en av disse strandboere, flytt ham langt inn i landet mellom fjellene i den yndigste dalen du kan finne; gi ham den beste mat, og de bløteste senger. Han vil ikke røre din mat, ikke sove i sengene; men uten å se seg om , vil han klatre fra fjell til fjell, inntil han langt - langt ute skimter noe blått han kjenner. Da går hans hjerte opp; han stirrer mot den lille blå stripe som glitrer derute, inntil det begynner å glitre blått altsammen; men han sier ingenting. -

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaKirsten LundMarteToveIna Elisabeth Bøgh VigreStine SevilhaugAnniken RøilNikkaMetteEllen E. MartolVegardTanteMamieAvaJohn LarsenMarianneNMorten MüllerGodemineSiljeNeraBjørg L.Andreas BokleserTheaGro Anita MyrvangSynnøve H HoelOddvarGJulie StensethKjetilLaila StenbrendenritaolinekriraKarin BergAmanda AHarald KGro-Anita RoenRavnBerit RBjørg Marit TinholtAkima MontgomeryChristofferSigrid Nygaard