Bokelskere.no

«Noen prøver å drepe meg,» sier Amy. «Og noen hos Maximum Impact hjelper dem. Så la oss skyte noen folk til vi finner ut hvem det er.»
Steve nikker. «Eller samle noen ledetråder, kanskje.»
«Og så skyter vi,» sier Amy.
«Vi får se,» svarer Steve. «Vi får se.»
Det er ordentlig godt å ha ham her.

Og apropos mysterier, så er det på tide å komme i gang igjen. Amy har blitt trengt opp i hjørner hele livet. Og hun lærte for lenge siden at den eneste veien ut av hjørnet er å slåss.

Det som trekker ham tilbake til Axley, er bakendeavtrykket i sofaen. Stedet som er ham. Stedet der han har funnet seg så godt til rette opp gjennom årene at det passer ham perfekt.
Og det som stritter imot dragningen, er når han husker at det ikke er så lenge siden det var to avtrykk av bakender i den sofaen. Men det ene har forsvunnet, som om det aldri har vært der.

Rosie ler. Det er rart hvilke mennesker man plukker opp gjennom et helt liv. Og det er ofte de mest uventede som blir værende. Det finnes vennskap som er smidd i flammer, men likevel forsvinner som røyk, og andre tilfeldige, nikkende vennskap som blir med deg resten av livet.