Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg representerte alle dem som sto bak meg og sammen med meg. Jeg jobbet hardt. Hvis du ikke er innstilt på å gå foran som et godt eksempel, vil du aldri oppnå noe. Like viktig er det å ha tillit til andre mennesker.
Jeg er russisk statsborger, jeg har visse rettigheter, og jeg er ikke innstilt på å leve i frykt. Hvis jeg må slåss, så gjør jeg det, for jeg vet at jeg har rett og at de tar feil. For jeg er på det godes side, og de er på det ondes. Fordi det er mange mennesker som støtter meg.
Jeg vet at dette er helt grunnleggende ideer, kanskje til og med populistiske, men jeg tror på dem, og det er derfor jeg ikke er redd. Jeg vet jeg har rett.
Den vanlige, idiotiske holdningen fra sovjetiske og senere russiske myndigheter til kriser av ulike slag er at det er i folks interesse at de skal lyves for i det uendelige. Resonnementet er at folk ellers ville løpt ut på gaten og skapt kaos, satt fyr på bygninger og drept hverandre.
Forfatteren Vasilij Sjuksjin har skrevet minneverdig om hvordan det var i Sovjetunionen. "Løgn, løgn og atter løgn. Løgn som forløsning, løgn som unnskyldning, løgn som et mål i seg selv, løgn som karriere, som velstand, som medaljer, som en leilighet ... Løgn! Hele Russland var dekket av løgn, det er som lus eller skabb." En glimrende beskrivelse.
Jeg har for lengst gitt opp å prøve å analysere og forutse hva Putin og Kreml kan komme til å gjøre. Det er rett og slett for mye irrasjonalitet inne i bildet. Putin har hatt makten i mer enn 20 år, og som med andre ledere som har sittet lenge, er hodet hans fylt av messianske anfektelser, disse "Ingen Putin, intet Russland"-greiene som sies rett ut fra talerstolen i Statsdumaen. Det egentlige styrkeforholdet mellom de ulike grupperingene i Kreml er heller ikke kjent, uansett hva politiske analytikere velger å skrive. Så det er nytteløst å prøve å regne ut hva de kan finne på å gjøre, vi må bare gjøre det vi mener er det rette.
Slå neven i bordet å si: Kameratene i krisekomiteen gjær sannelig det rette! Det er på høy tid at vanlige folk får hjelp og at sex blir forbudt.
Essensen av min politiske strategi er at jeg ikke er redd for folk, og at jeg gjerne diskuterer med hvem som helst. Jeg kan snakke med høyresiden, og de lytter til meg. Jeg kan snakke med venstresiden, og de lytter også. Jeg kan snakke med demokrater, for jeg er selv demokrat. En seriøs politisk leder kan ikke bare vende ryggen til et stort antall av sine medborgere fordi han misliker meningene deres. Det er derfor vi må legge forholdene til rette for at alle kan delta på like vilkår i frie og rettferdige valg.
Bli kvitt personen og du er kvitt problemet.
Russere er bra mennesker, det er lederne våre som er forferdelige.
Luftegården er elleve skritt på langs og tre skritt på tvers. Ikke mye å skryte av, men det er da noe, så jeg går en tur.
Det har ikke vært kaldere enn minus 32 ennå. Selv i den temperaturen kan du gå i mer enn en halv time, men bare hvis du har tid til å gro ny nese, ører og fingre.
Det er få ting som er så oppkvikkende som en tur i Jamal halv sju om morgenen. Og for en vidunderlig frisk bris som blåser inn i luftegården til tross for betonggjerdet. Det er bare, wow!