Bokelskere.no

At mektige kapitalinteresser kan true de folkevalgte i kne, bør bekymre flere enn bare venstresiden. Når rødgrønne partier vinner valg, bør de få mulighet til å innføre den politikken de står for. På samme måte bør høyresiden få gjennomslag dersom det er de som samler flertall bak sine partier. Et system hvor radikalt omfordelende økonomisk politikk blir gjort umulig av et lite, men svært mektig mindretall, er i lengden ikke noe fullverdig demokrati. Det kan ikke være opp til milliardærene å sette grenser for hva som skal være lov å vedta i Norge. Også den demokratiske høyresiden bør la seg bekymre over en utvikling der økonomiske særinteresser styrker sin makt på bekostning av overordnede samfunnshensyn slik de blir formulert av flertallet på Stortinget. Dessverre virker det ikke som om høyresiden er særlig konsekvente i dette spørsmålet. Fremfor å forsvare folkestyret mot milliardærenes trusler nører de selv opp under frykten for kapitalflukt for å stoppe demokratisk vedtatt politikk som de ikke liker.

Slaget om lakseskatten viste med stor tydelighet at en liten, men pengesterk gruppe har store muligheter til å sette dagsorden og påvirke politikken - selv om de har både folkeflertallet og stortingsflertallet mot seg.
Det skjer på forskjellige måter. En av dem er gjennom profesjonelle påvirkningsagenter, som spiller en stadig større rolle i norsk politikk. Å hyre slike agenter koster penger. Lobbymakten er derfor alt annet enn jevnt fordelt. Selv store fagforbund som LO fremstår i denne sammenhengen som dverger sammenlignet med næringslivet, deres organisasjoner og de innleide hjelperne deres fra PR-byråer og advokatbransjen.

Sveitserne er besatt av lokaldemokrati. Dette må ingen fortelle den norske kommunereformens far, Jan Tore Sanner, men selv om Sveits har mindre areal enn Finnmark, har landet 26 kantoner og hele 2136 kommuner. Finnmark har til sammenligning 19 kommuner.

På sett og vis er det altså i Lenins fotspor Røkke og de andre norske milliardærene går når de rømmer til Sveits i protest mot politikken som føres i sine hjemland. Kom ikke her å si at historien er uten sans for humor!