Bokelskere.no

Kjære leser, kjære venn, venninne, medmenneske, søster, jeg skylder deg å komme med en innrømmelse, for jeg har ikke noe ønske om å villede deg: Vær skeptisk til ordene mine, de vil alltid være maskerte. Ikke se på denne teksten i sin helhet som en bekjennelse. Det finnes ingen dagbok. Ingen ærlighet er mulig, og heller ingen løgn. Mitt eget rom er ikke i disse linjene, det eksisterer bare inni meg.

Når det er ubalanse i maktforholdet, har du ikke noe valg. En tid må du gjemme deg, vente i skyggen, flykte hvis du kan. En dag kommer muligheten til å rømme. Du rømmer, du går i dekning. Men det er en underlig følelse å være i dekning når du vet at mørket ikke slutter å eksistere når du forlater det. Det er litt som det Reinaldo Arenas sier om å leve i eksil: Du har løpt ut av et brennende hus, du har reddet deg, du befinner deg i et nytt land, i god behold. Men i mellomtiden har huset fortsatt å brenne.