Bokelskere.no

«Det er rart det der med tiden», sier jeg etter en stund.
Hun møter blikket mitt uten å si noe.
«Noen ganger går det så langsomt, og så plutselig…» Jeg trekker hånda så fort jeg kan i lufta for å vise hvordan tjue år av livet mitt bare skjedde.
«Det er ikke noe du går og tenker på som liten», sier presten. «Da bare er du, ikke sant?»

Jeg svarer ikke, for jeg vil ingenting av dette. Skjønner ikke hvorfor han skal insistere på å besøke deg. Det er ikke deg, bare et skall av deg. En tulling forkledd i dine konturer.

Forlatt? Hvem er det som har forlatt hvem, vil jeg spørre. Det er ikke akkurat du som sitter med et helt liv av minner i en kropp som sakte, men sikkert svinner hen.

Ørene mine leter etter klikkende klær og lyden av et gjesp. Leter etter lyden av strikkepinnene dine som slår forsiktig mot hverandre. Men jeg hører bare kjøleskapet summe og klokka tikke.