Bokelskere.no

Alt som ikke fantes, måtte finnes opp og manes fram. Hvis Gud ikke fantes, måtte Gud diktes. Det hadde jeg skjønt siden jeg var ti.

Hvem begynte å dekke bord og snakke om tørkepapir og kluter og servietter, vel vitende om at han sto ved siden av en som var bortført mot sin vilje ?. Bare den som det ikke gikk an å regne med.

Jeg hadde visst det. Alle visste det. At det kunne skje bare noen kvartaler unna. At det skjedde hele tiden, og at avstanden, om det skjedde i nabogaten eller i en annen verdensdel, ikke spilte noen rolle. Noen datt brått gjennom en luke og ned i svarte mørket mens andre pyntet kake.

Den som var hinsides det rasjonelle, hadde ikke lenger rammer, og uten rammer kunne man gjøre hva som helst.

Jeg fikk en frysende fornemmelse av det ukontrollerbare ved ord;- i løpet av det et døgn eller to kunne det som startet som en uskyldig opplysning gå via diverse mellomledd og ende som en skjebnesvanger ide i en forskrudd hjerne.

Det hendte ofte at sjåfører kommenterte bøkene mine. Enten ved å si at de hadde lest dem, eller tvertimot, at de aldri kom til å lese dem. "Nei bøker leser jeg ikke, gitt !". Jeg hadde ofte hørt den. Han her hadde sikkert ikke lest mer enn Clas Ohlsons samlete kataloger.