Bokelskere.no

FROKOST

vi har blitt for store til å romme hverandre, mor
du har begynt å bruke ord som ikke er dine egne
du har begynt å bære fremmedes fossiler og etterlatenskaper
oldtidsbyers synder og alle deres landeplager
de suraer du bærer på ryggen har rent inn i ryggmargen din
jeg forblir kun dette ene: et svik av et liv

din gud er for varm
til at du kan se meg i øynene
din gud er så snakkesalig
du er meg stum i flere dager

du sitter ved dette bordet
glefser i deg salmer og hieroglyfer
i dag morges satt jeg i din stol og spiste mitt eget hjerte

FATTIGHUSET

hun spør om jeg har vært her før
hun husker meg ikke
taster noe på pc-en
registeret husker meg
jeg var her for noen uker siden

jeg plukker opp et par t-skjorter og bukser
åtte uker, sa hun
jul, tenkte jeg
hun husket meg ikke

GOD MANN

mor ønsker meg gift
med en god mann
jeg tar med en jente hjem
som kan se litt ut som en