Bokelskere.no

Det er sekstende november, det islandske språkets dag og slydda - altså sludd. Jeg er begeistrert for ordet, men ikke for været [...]

Til forskjell fra islandske diktere , som skriver om reinroser og enkelte praktmjølker som dukker opp på sort sand og lyng som kryper langs jorden og blusser opp i høstfarger, legger oversatte forfattere [...] øret til sus fra trekronene som strekker seg titalls meter mot himmelen, de stårunder det tette løvet og funderer over lysets gjenskinn som danser på trærnes blader eller de standser opp et øyeblikk i en skyggefull lysning og lytter til raslingen fra gjennomsiktige blader [...].

En gang i tiden hadde hele jorden ett språk og brukte de samme ordene, sier en mannsstemme. Jeg tenker i mitt stille sinn at det ikke bare ville spart oss for misforståelser oss mennesker imellom, men også for betydelige kostnader til oversettere og tolker dersom det ble snakket bare ett språk på jorden. Jeg kommer på at dette ene språket da kunne vært islandsk, siden det nå er det eneste språket jeg vet om som benytter den samme stammen, heimur, om hele verden, om et hjem og om det å høre hjemme et eller annet sted i denne verden.