Bokelskere.no

Bølgene går høye med skumkroner på og vannet er turkis.

Driver med dumpsterdiving når de er i byen, leter gjennom søppelcontainere utenfor butikker og boligstrøk, for folk kaster alt mulig sier de, selv ting som fremdeles kan brukes, det er en vanvittig sløsing. En av guttene fant splitter nye fjellstøvler i en container, med prislappen fortsatt på, de var akkurat i hans størrelse. En annen gang fant han en hjortesteik, fremdeles dypfryst. En bekjent av Jay lever av det på fulltid, men det kanskje også fordi han har svært vanskelig for å få jobb etter å ha tatovert et marihuanablad midt i panna.

Den skarpe hvite månen tegner landskapet med sølvpensel, strekker kjøligblå skygger mot purpur og svart. De sølvtuppede trærner svaier sakte, nattehimmelen mumler lavt, froskene faller i søvn. Fremdeles sitter jeg der med søstrene mine, og fjesene deres skinner i det svake lyset fra månens hemmelige liv.

Jeg føler meg som en fremmed, jeg snakker et annet språk, og det er med ett så tydelig, at jeg ikke hører til, ikke er hjemme her, kanskje ikke er hjemme noen steder, at hjemme er et sted jeg bærer inne i meg og ikke har noen å dele med.