Bokelskere.no

To riddere møttes til duell, en gangster med pistol robbet en bank, en liten mann med hatt og stokk ble jaget av politiet. Mens han flyktet, fulgte kameraet ham nedover gaten, slik at man som tilskuer måtte holde seg fast for å ikke bli revet med og miste balansen.

Jeg ser på skjermen. Ser meg selv, at jeg ser i en vilkårlig retning – naturligvis, skjermen er jo ikke kameraet, man må se inn i kamera for å se seg selv ut fra skjermen, bare at man jo ikke kan se seg selv da, fordi man ser inn i kamera og ikke på skjermen. Og nå viser skjermen, selv om den jo viser meg, samtidig noe annet, og for ikke å se det, lukker jeg øynene, men det hjelper ikke, og jeg ser dem ennå: svarthvite mennesker i en konsertsal. Høyt oppe fra ser jeg ned på dem, som om jeg flyr, en lysekrone stråler, jeg sitter ved siden av kameraet på bommen oppe i en høy kran, alle ser fremover, for de har ikke lov til å heve blikket.