Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Tenker du på døden noengang?
Det hender. Gjør du?
Av og til. Tror du det fins en himmel?
Ja. Gjør ikke du.
Vet ikke. Jo. Kanskje. Tror du man kan tro på himmelen om man ikke tror på helvete?
Man kan vel tro på hva man vil.
Rawlins sukket. Når man tenker på alt som kan hende en, sa han. Det er ingen ende på det.
Si meg har du tenkt å bli religiøs her?
Neidda. Det hender bare jeg tenker at det hadde vært best.
You hear that? said Rawlins.
Yeah.
It's a wolf, aint it?
Yeah.
He lay on his back in his blankets and looked out where the quartermoon lay cocked over the heel of the mountains. In the false blue dawn the Pleiades seemed to be rising up into the darkness above the world and dragging all the stars away, the great diamond of Orion and Cepella and the signature of Cassiopeia all rising up through the phosphorous dark like a sea-net. He lay a long time listening to the others breathing in their sleep while he contemplated the wildness about him, the wildness within.
Han tenkte at verdens hjerte banket til en forferdelig pris og at verdens smerte og dens skjønnhet kom i stadig større ubalanse og at denne løpske mankoen til slutt kunne komme til å kreve massers blod for synet av en eneste blomst.
Scars have the strange power to remind us that our past is real. The events that cause them can never be forgotten, can they?
The storm front towered above them and the wind was cool on their sweating faces. They slumped bleary-eyed in their saddles and looked at one another. Shrouded in the black thunderheads the distant lighting glowed mutely like welding seen through foundry smoke. As if repairs were under way at some flawed place in the iron dark of the world.
Han lå i mørket og tenkte på alt han ikke visste om faren og han innså at den faren han hadde kjent hittil var den eneste faren han kom til å kjenne.
Han var naken bortsett fra et altfor stort par skitne underbukser. Hva faen er det du driver med? sa John Grady. Blevins satt og holdt rundt de tynne hvite skuldrene sine med begge hender. Bare sitter her, sa han.
Omsider sa han at mellom mennesker fantes det ingen slik samhørighet som mellom hester og at troen på at mennesket kunne forstås i det hele tatt antagelig var en illusjon.
Dårlig ånde er bedre enn ingen ånde sa han.