Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Utenfor moskeen sto slibrige menn, sulteforet på kontakt med det motsatte kjønn, og kom med frekkheter til småpiker som var oppdratt til å rødme. Hvis en jente fra koranskolen ble sett med en norsk gutt, eller ikledd litt for moderne vestlige klær, var hun fritt vilt for mobbing. Jeg er sjeleglad for at koranskolen aldri var en del av min hverdag. Og jeg takker Allah for at ingen av mine brødre ble hjernevasket til kjønnssegregering og kontroll av søstres ære, noe som er obligatorisk på disse skolene.
På 1980-tallet ble min lillebror heldigvis (!) slått kraftig av en imam på koranskolen. Jeg sier heldigvis, fordi episoden var så alvorlig at jeg slapp å gå på koranskole igjen.
Æresdrap skjer ikke plutselig. Drapet på mange kvinner begynner den dagen kvinnen blir født. Systemet hun ble født i, har hjernevasket mannfolk til å tro at hun ikke var et menneske, men deres private eiendom. Hun var ikke et vesen med fri eller egen vilje. Feighet og sterk legitimert egoisme fører også til at man vender seg mot sitt eget barn istedenfor mot det systemet som krever at du skal drepe.
Jeg vet hvilke roller tradisjonen og religionen spiller og hvordan de oppfattes av majoriteten. Og jeg nekter å spille den kvelende, eller reduserende, rollen som "innvandrer", "komiker" eller "kvinne". Eller som integrert "innvandrerkvinne". Jeg nekter å velge side. Derfor er mitt prosjekt rettet mot å flytte grenser der mellommenneskelige friheter og kommunikasjon begrenses. Jeg godtar ikke gettoer, kulturfengsler eller mullaher som kan legge fra seg religionen så lenge de skal promotere ei bok, men så snart mannsrollen er blitt utfordret eller autoriteten de bygger sine fryktinngytende personligheter på, er avkledd, henter de tilbake religionen og "kultur" som kanoner de kan skyte med.