Bokelskere.no

Disse tankene ville ha kommet som en stor overraskelse på moren min, for gjennom livet hadde hun funnet ut at hennes væremåte var den beste, og det ville ha forvirret henne at noen som kom ut av henne ville ønske å være annerledes enn henne.

[...] til å begynne med var alt så nytt at jeg måtte smile med munnvikene vendt ned.

Undertøyet jeg hadde på var helt nytt, kjøpt til reisen, og der jeg satt i bilen og vred meg hit og dit for å få god utsikt til severdighetene rundt meg, ble jeg minnet på hvor ubehagelig det som er nytt kan kjennes.

De het ting som Peters, Smith, Jones og Richards – navn som var en fryd for tungen, navn som satte jorden i bevegelse.

Så dette er altså livet, dette er altså begynnelsen på den tiden folk senere omtaler som «for lenge siden, da jeg var ung».

Hun tedde seg som hun pleide, som om jorden var rundt og at det var noe alle var enige om, selv om jeg visste utmerket godt at jorden var flat og at hvis jeg nådde kanten, kom jeg til å falle utfor.

Det var sånn jeg begynte å tenke at det tunge og harde var begynnelsen på livet, det virkelige livet, og selv om jeg nok ikke kom til å ende med et arr på kinnet, tvilte jeg ikke på at jeg ville ende med et arr et eller annet sted.

At den verdenen jeg var i kunne være myk, vakker og helende var mer enn jeg kunne bære, så jeg sto der og gråt, for jeg ville ikke elske en eneste ting til i mitt liv, jeg ville ikke ha flere ting som kunne knuse hjertet mitt i en million bitte små biter rundt føttene mine.

..og der jeg satt i bilen og vred meg hit og dit for å få god utsikt til severdighetene rundt meg, ble jeg minnet på hvor ubehagelig det som er nytt kan kjennes.

Alt forblir som før, og likevel er ingenting som før.