Bokelskere.no

Måtte mine poter visne bort før jeg rørte annen manns eiendom, utbrøt katten med en viktig mine der den danset på kofferten for å få presset alle eksemplarene av den fatale romanen ned.

-- Dostojevskij er død, sa borgerinnen, men likesom ikke så altfor sikker.
-- Jeg protesterer! utbrøt Behemot ivrig, - Dostojevskij er udødelig!

-- Er det vodka? spurte Margarita med svak røst.
Katten gjorde et hopp på stolen, så fornærmet ble den.
-- Bevares, dronning, hveste den, tror De jeg ville tillate med å by en dame vodka? Dette her er ren sprit!

– De kan si hva De vil, men det er noe i veien med menn som skyr vin, spill, charmerende damers selskap og en passiar i godt lag.

angsten hadde satt seg i hver celle i kroppen min.

Jeg hadde på følelsen, ikke minst når jeg skulle til å sovne, at en slags uhyre elastisk og kald blekksprut følte seg raskt og direkte frem til hjertet mitt med armene sine. Og så måtte jeg sove med lyset på.

der hvor ingenting er, har selv staten tapt sin rett.

Det må sies at Varenuchas svar hadde et lett merkverdig anstrøk, noe som øyeblikkelig slo økonomidirektøren, hvis varhet kunne konkurrere med seismografene ved de beste stasjoner i verden. For hvordan hang det egentlig sammen? Hva hadde Varenuchas på økonomidirekrørens kontor å gjøre når han trodde direktøren ikke var der?

Sorgens bolig falt i søvn. I de stille korridorene sluknet de matte, hvite lysene, istedetfor dem tentes de reglementerte svake blå nattlampene, og gjennom dørene hørtes stadig sjeldnere sykepleiernes forsiktige skritt over korridorens gummitepper.

Men da klokken var blitt ti, gjorde Rimskij formelig vold på seg selv, løftet av røret og kunne straks forvisse seg om at telefonen hans var død. Budet meddelte at også de andre apparatene i bygningen var i uorden. Det var naturligvis ubehagelig, men denne overnaturlige episoden gjorde ikke noe særlig rystende inntrykk på økonomidirektøren, - den gjorde ham snarere glad: Plikten til å ringe falt bort.