Bokelskere.no

Sjelen din har ikke noe kjønn. Man tiltrekkes ikke av mennesker fordi de er jenter eller gutter, man tiltrekkes av utstrålingen deres.

Kjærligheten finnes ikke, bare bevis på kjærlighet.

"Louise fortsatte å se for seg Adrien for sitt indre helt til det var lunsjtid. Adrien var ikke pen, men kjærlighet og skjønnhet har ingenting med hverandre å gjøre.#

Og så er det sommeren. Sommeren er alle minners årstid. Den er tidløs. Den har den sterkeste lukten. Som henger seg fast i klærne. Som man leter etter hele livet. For søt frukt, vinden fra sjøen, smultboller, svart kaffe, Ambre Solaire, bestemødrenes pudder fra Caron. Sommeren tilhører alle aldre. Den har verken barndom eller ungdom. Sommeren er en engel.

Taushet, fravær, avbrekk hadde sneket seg inn mellom telefonsamtalene og gjenforeningene. Og romanen med en bakside som hadde gjort henne både ettertenksom og usikker, hadde hun ryddet bort. Det var som om hun hadde gått forbi Adrien uten å vite det. Det finnes visse bøker man går glipp av, akkurat som visse møter, fortellinger og mennesker som kunne ha forandret livene våre. På grunn av en misforståelse, et omslag, et halvgodt resymé, en fordom. Heldigvis hender det at livet insisterer.

Nina er forbløffet. "Jeg trodde du aldri mer ville ha en hund!"
"Det trodde jeg også. Man tror, Nina. Og så tar man feil."

.. han kunne gi etter for gleden..

"For noen dager siden leste jeg noe. Se for deg at du ikke klarer å bevege deg fordi knyttneven din sitter fast i et glass, og for å få den ut, for å bli fri, må du slippe det du holder i knyttneven." Hun viser med hånden det hun forteller med ord: "Du åpner knyttneven, du mister det du har i hånden, det faller ned i bunnen av glasset, men du er fri."

"Da jeg oppdaget Blanc d'Espagne, trodde jeg at jeg skulle dø av sorg fordi jeg ikke hadde skjønt hvem du var. Og etterpå skjønte jeg at du bare har én sjel. Enten det er Adrien eller Virginie, så er du samme person. Sjelen din har ikke noe kjønn. Man tiltrekkes ikke av mennesker fordi de er jenter eller gutter, man tiltrekkes av utstrålingen deres." Jeg kysser henne på hånden og går og legger meg i enkeltsengen igjen uten å si et ord. Det er ikke noe mer å si.

"Er det en -d eller ikke i slutten av 'dø'?" spurte han for litt siden, da han kledde på seg rett før vi skulle gå.
Nina så på ham og svarte uten å lee på et øyelokk: "Uten -d når det er et verb i infinitiv, men med -d når det er et substantiv. 'Leve' er enklere, da risikerer du ikke å skrive feil."