Bokelskere.no

Bjørkeriset ligger i bøtter med varmt vann og venter på at vi nordkalottens skapninger skal klaske dem prøvende mot lårene før vi går i gang med å slå svette og slit ut av hud og kropp.

Intet menneske får plass i en liten rute i prestens bok, sorte pennestrøk i kirkeboka, det er ikke der du finner meg, selv om de skrev meg ned.

-Askan-Mikko er sterk også, sier Rijku, - det var han som sist flyttet kjempesteinen. Ingen av ungsauene kunne løfte den etter ham.
-Hva er det med menn og steiner, smiler jeg.
-Hva er det med kvinner som ser på menn som løfter steiner, sier Rijku og plirer mot meg i sollyset.

Hvem vil vel bruke livet til å rope når det gir så mye mer å synge?

Som om man er hvert eneste tre i en skog……..som om man er alle trær, så lik seg selv, og likevel forskjellig.

Elva er vid og speiler himmelen. Det er et vakkert sted, tenker jeg og gråter, jeg vet ikke hvorfor […].

Jeg skal aldri komme tilbake til de rette trestammene, den sviende kleggen og den klamme varmen i juli. Hvert skritt er en begynnelse. Hvert skritt er aldri mer.

Lukta av vår er ingen dårlig lukt å bli hilst velkommen av.

Da kvesser kulda klørne og kryper nærmere, knaker bekken vi krysser, singler i istapper som løsner og knuser

Det er aldri noe problem å snakke med Jussi. Han er ikke lag på lag. Han er verken kjekk eller det motsatte. Han er verken sterk eller veik. Han er verken høy eller lav. Verken mørk eller lys. Men han steller seg godt om morgenen. Det skal han ha.