Bokelskere.no

...forstod hun hvorfor mennesker har et hode, og hva det vil si, og at evnen til å tenke må brukes.

Lyset blafret i takt med bestemorens tunge sovepust. Ved bare å puste fikk hun flammen til å bevege seg, ved bare å puste får vi ting til å bevege seg, ved bare å puste setter vi ting i bevegelse, ved bare å leve i verden, forandrer vi verden, en svimlende tanke. Plutselig syntes hun hun forsto det, hvilket ansvar som fulgte med å trekke luft inn og å puste den ut.

(...) feil vei blir ikke rett vei selv om det er mange som går den (...)

For henne var ikke lenger hjemme hjemmet, men et sted i hennes indre, det var der hun hadde en adresse, selv om hun kanskje aldri ville bli funnet der

Lasse tok henne i hånden og hun skvatt. Unnskyld, sa han, det ordet han kunne best, det var ikke til å holde ut. Du behøver ikke å si unnskyld til meg, sa hun, unnskyld, sa han, så langt var det kommet.