Bokelskere.no

«Han [Édouards far] kommer aldri til å oppleve hvordan alt dette føltes: middagene, pianomusikken, de levende lysene, samtalene om malerkunst, for selv om han hadde hatt disse stearinlysene eller hørt disse tonene, var det ingenting i livet hans som hadde forberedt ham på å oppleve skjønnheten i dette. I denne avstanden mellom mitt og ditt liv så jeg den gangen ingen tegn på urettferdighet, på klassetyranni, bare et tegn på at jeg var skapt for et vakrere og mer høyverdig liv.»

(…), drømmen til den lille gutten jeg hadde vært, gikk i oppfyllelse, jeg skulle gjerne vært i stand til å reise i tid for å fortelle ham at alt kom til å gå bra, at han ikke behøvde å være redd. Jeg skulle gjerne vært i stand til å fortelle ham at han en vakker dag endelig ville eksistere, at noen ville synes han var verdt andres oppmerksomhet, at han ville bli invitert til å holde foredrag på steder han ennå ikke visste om.

Mitt privilegium var å ha opplevd et liv uten privilegier.

Det jeg ennå ikke visste, var at hånsordene og frykten skulle redde meg fra deg, fra landsbyen, fra å kopiere livet ditt. Jeg visste ennå ikke at ydmykelsene skulle tvinge meg til å bli fri.