Bokelskere.no

Kattene, borgerskapets drømmer, som har streifet omkring på jakt på natten, søker tilbake til verandatrappene for å hente morgengryens belønning: en skål kald melk. De drikker seg utørste og kryper inn i de våknende menneskenes hjerner for å sove.

Det er som om hun først nå ser noe, kjenner igjen et punkt i seg,som når man i en drøm passerer hjemmet sitt lynraskt, innenfor et togvindu.

Det er som om Paula har ventet på ham, fortøyd ved fornuftens bredd med en ytterst svak trosse.

Man måtte gå ut helt alene en dag, uten å lytte til noe annet enn sine egne drømmer, for å kunne oppleve hvor rik verden er. Man måtte rive seg løs, om så bare i noen sekunder, fra det som binder ens ord og handlinger i et mønster som er blitt gjentatt altfor mange ganger.