Bokelskere.no

Det hemmelige og hellige ordet som knytter ham til gården er belong. Høre til. Når han er alene om kvelden kan han hviske det høyt: I belong on the farm. Jeg hører til på gården. Det han virkelig tror, men ikke sier, det han holder for seg selv av frykt for at fortryllesen kan bli brutt, er en annen form av ordet: I belong to the farm. Jeg tilhører gården.

De liker å snakke med lengsel om fortiden, men ingen av dem vil tilbake til den. Det vil han. Han ønsker at alt skal være slik det var i fortiden.

Han er takknemmelig for at moren beskytter ham mot farens normalitet, det vil si mot farens leilighetsvise blåøyde raserianfall og trusler om juling. Samtidig er han sint på moren fordi hun gjør ham til noe unormalt, noe som trenger beskyttelse for å kunne leve.