Bokelskere.no

Ved siden av Hercule Poirot stod en kopp urtebrygg som George hadde laget. Han nippet til det og tenkte, tenkte på den måten som var egen for ham. Teknikken var den samme som når man velger biter i et puslespill. Til slutt ville alle bitene ligge på plass og danne et klart og sammenhengende bilde. For øyeblikket gjaldt det å velge og vrake, og først når han ble klar over hvilke biter han hadde til disposisjon, kunne han få lagt dem på plass…

Det var noe med Poirot, som innbød til fortrolighet. Når folk betrodde seg til ham, var det som om de ikke var på det rene med hvem de betrodde seg til.