Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Også av denne grunn snakker man aldri om seg selv som noe fast og entydig. Om noen gjør det, åpenbares alltid egoisme og manglende selvinnsikt.
Du trives her, påstår du, eller kanskje det er dette språket, som underforstått sier at du trives, som på en fullstendig gjennomsyrende måte får deg til å finne deg i det, sa jeg. Hva snakker du om? Jeg begriper ingenting, nei, tenk heller på barna, sa hun.... ..
Det var liksom ting som var "sanne" jeg hadde skrevet! Dette prater om hvordan mine tekster ga bud om noe stort og vidunderlig, men som ennå ikke var førløst, hadde for alvor ført meg langt inn i et løgnbilde. Men denne løgnen fikk meg til å oppføre meg egenartet. Jeg begynte til og med å gå på en annen måte Jeg la meg til denne forknytte vanen med å gå med lange skritt. Det skulle være så betydningsfullt. Med lange skritt gikk jeg bortover gatene, helt påtakelig lange skritt, fra den ene kafeen til den andre. En periode gikk jeg fort, med disse lange skittene. Det så rart ut, bare det.