Bokelskere.no

Speil

Jeg er sølv og nøyaktig. Jeg har ingen fordommer.
Alt jeg ser svelger jeg umiddelbart
som det er, usløret av kjærlighet eller avsky.
Jeg er ikke grusom, bare sannferdig –
øyet til en liten gud, med fire hjørner.
Stort sett mediterer jeg over veggen midt imot.
Den er rosa, droplet. Jeg har sett så lenge på den
at jeg tror den sitter i hjertet mitt. Men den flimrer.
Ansikter og mørke skiller oss igjen og igjen.

Nå er jeg en innsjø. En kvinne lener seg fram,
leter over hele meg etter den egentlig er.
Så snur hun seg mot de løgnerne, stearinlysene eller månen.

Jeg ser ryggen hennes, og gjengir den trofast.
Hun takker meg med tårer og urolig hender.
Jeg er viktig for henne. Hun kommer og går.
Hver morgen er det hennes ansikt som tar mørkets plass.
I meg har hun druknet en jente, og i meg stiger en gammel
dame
opp mot henne dag etter dag, som en fæl fisk.

Jeg er loddrett
Men jeg ville heller vært vannrett.