Bokelskere.no

De sier at det verste er å ikke vite. Men noen ganger er det like ille å vite. Å vite er å finne den flyktige nålen i høystakken og oppdage at nålen var det som hindret hele høystakken i å kollapse og begrave en.

Selv om vi egentlig aldri kan viske ut et traume, er vi gode på å reparere dem, legge lag av ny erfaring over den gamle, som ny hud som vokser over et gammelt sår. Arret vil alltid være der. Det gjør bare mindre vondt og er ikke lenger så synlig.

: et lite hus som ville ha vært ganske pent pent om det ikke hadde vært for at det er helt skjevt, noe som får det til å se ut som om det prøver å stikke av, murstein for murstein.

Man beveger seg ikke alltid i takt med utviklingen. På et eller annet punkt drar livet fra oss. Vi kjemper oss frem med gåstoler og elektriske kjøretøyer, men vi klarer ikke helt å ta det igjen. Hvis jeg holder det gående til jeg er sytti eller åtti, kommer jeg antakelig til å stirre på verden rundt meg med den samme følelsen av forvirring, og lure på hva i all verden som har skjedd med alle tingene jeg trodde var sanne.

Jeg lar stillheten råde. Noen ganger kan stillheten bli tyngre av at man forsøker å fylle den.