Bokelskere.no

Selvstendiggjøringen starter i det øyeblikket vi anerkjenner at vi i bunn og grunn bare har oss selv. Dette skjer i moden aldre, men sjelden fullt ut.

Det gode fellesskap er en nødvendighet for å bli selvstendig - et nært og tett fellesskap der en kjenner de andres blikk og får høre deres velmenende og gode ord om hvem en er og hva en gjør.

Vi lever i et samfunn hvor det å være human doer overskygger det å være human being - et samfunn som premierer prestasjoner og rikdom fremfor storheten i å være et hederlig menneske. Noen kaller dette samfunnet en narsissistisk kultur. Vi speiler oss gjerne i glansen av andre fremfor å være nær dem. Felleskapet forvitrer, og grådigheten næres. Våre iboende behov for felleskap anerkjennes ikke. De overskygges av den dominerende forbrukskulturen. Sammen men høye prestasjonskrav og en oppmerksomhetsindustri i vekst skapes tomhetsfølelse.

Det å bevitne alle aspekter av et annet menneske, å være der for det, og åpent og fritt ta det imot, er av ytterste viktighet; etter min oppfatning betyr denne typen annerkjennelse alt for psyken vår. Noen vil kalle det kjærlighet.