Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Når voksne har ansvar for å ta vare på barn skal de ikke bruke dem verken følelsesmessig, fysisk eller seksuelt. Barn skal i prinsippet ha ubetinget omsorg fra den voksne inntil de kan greie seg selv. Denne omsorgen skal ideelt sett være helt fri for betingelser. Barn skal ikke behøve å gjengjelde omsorgen på noe vis.
For den incestutsatte eleven kan problemene hope seg opp i religionstimene. Tradisjonelt har man formidlet til barn at de skal være lydige og snille. Det lydige barnet har problemer med å forstå at det er riktig å adlyde den voksne som tvinger barnet til ekle handlinger. Hva som er rett og hva som er galt blir snudd på hodet. Kan læreren virkelig mene at det er bra å være lydig ?. Da er kanskje heller ikke læreren til å stole på.
Barnehagen og skolen har en hovedoppgave når det gjelder å styrke barnas egenverd, bygge opp deres selvtillit og gi dem et positivt selvbilde.
Når et barn over år blir utsatt for incest, kan det lære seg å bruker dissosiasjon bevisst for å holde ut overgrepene. Barnet "kopler fra" og opplever at det er "utenfor" overgrepssituasjonen slik det er skildret i "Huset med en blinde glassveranda" i triologien om Tora av Herbjørg Wassmo:
Tora gjenkjenner lydene som går forut for knirket i døren. Hun vet hvem som kommer og hun vet at lydene er innledning til et nytt overgrep. Vanligvis rekker hun å gå mentalt ut av situasjonen, men "En kveld kom knirket i døra så brått at hun ikke fikk tid til å forlate kroppen og l atankene fritt løpe ut av vinduet. Tora var nødt til å følge med, kjenne alt som skjedde med henne" (Wassmo, 1990)
Hvordan kan vi vite at barnas reaksjoner er en følge av noe de personlig har opplevd, og ikke reaksjoner av noe de har sett på TV ?. På TV er det ikke lukt eller smak, så når lukt eller smak får barnet tilå reagere på en avvikende måte er det fordi det vekker personlige minner.
Når barnet opplever at den virkelighet det opplever ikke er andres virkelighet, blir barnet bærer av en katastrofe.
Barn som er utsatt for seksuelle overgrep i tidlig barndom husker overgrepet med sine sanser. Lukt av kjønn, smak av kropp, lyd av stemme og uønsket berøring og bevegelse er ordløs hukommelse barnet bærer med seg.
Et typisk trekk ved barneovergripere er at de hårdnakket nekter å ha begått overgrepene. Handlingene må nærmest være observert om de skal innrømme forbrytelsene. Det er derfor uhyre vanskelig å få en barneovergriper dømt i en rettssak. Et felles trekk som gjør at de sjelden blir domfelt, er at overgriperne ikke etterlater seg merker på barnas kropp.
Det er av stor betydning at gutter som er utsatt for familievold og lever i et voldelig miljø blir gitt hjelp. De kan bli en fare for andre barn ved selv å være voldelige og fordi de kan begynne å forgripe seg seksuelt på andre barn, og senere i livet, på andre mennesker.
Ungdom som opplever svik fra foreldre eller andre tillitspersoner søker seg ofte mot personer som har et gode å tilby. Det kan være et miljø som virker spennende og som ungdommen gjerne vil tilhøre. Unge med en kaotisk sosial plattform og med erfaring fra utrygge relasjoner, klarer ikke alltid å skille mellom fiksjon og virkelighet . Det gode, det ønskete blir tillagt spennende miljøer, og lederne blir ofte forbilder.