Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Åh, kjære Alle i hele denne vide verden, vi kjenner ingen, ikke engang oss selv!
Bortsett fra at vi gjør det bitte litt.
Men vi er alle mytologier, mystiske. Vi er alle mysterier, er det jeg mener.
Det er kanskje det eneste i verden jeg vet er sant.
Sånn er livet: Så mye det er vi ikke skjønner før det er for sent.
...og begge spurte: "Kommer det til å gå bra med ham?". Jeg sa at det kom absolutt til å gå bra. Jeg sa det sånn, for jeg visste det ikke selv - men hva skulle han eller gjøre, hvilket annet valg har de fleste av oss enn å la det gå bra?
En venn av meg sa en gang: "Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, ser jeg på hva jeg gjør." Og det jeg gjorde det året, var å gå, selv om jeg ikke hadde gått ennå.
Vi tørster etter autoritet. Det gjør vi. Uansett hva folk sier, så tørster vi etter den formen for autoritet. Etter å tro på at i det menneskets nærhet er vi trygge.
Poenget mitt er at folk er ensomme. Mange mennesker kan ikke si det de kanskje har lyst til å si, til folk de kjenner godt.