Bokelskere.no

Hvordan kan vi dømme dem som beslutter å dø, i en verden hvor det gjelder å overleve for enhver pris? Ingen kan dømme.

Han kunne verken gå videre eller vende tilbake. Derfor meldte han seg rett og slett ut.

Nei, det var farlig å være fri i sengen, det var alltid fare for at den andre fortsatt var bundet av sine fordommer.

I tenårene hadde hun tenkte at det var for tidlig til å velge, og nå, som voksen, hadde hun funnet ut at det var for sent til å forandre seg.

Alle tror at vi er et lykkelig ektepar, og ingen vet hvor mye ensomhet, bitterhet og resignasjon den lykkelige fasaden skjuler.

Akk, denne jordiske smerten, den er ikke til å ta feil av.

Da jeg var ung advokat, leste jeg en gang en engelsk dikter, og en strofe av ham gjorde sterkt inntrykk på meg: "Vær som kilden som renner over, ikke som brønnen som alltid inneholder det samme vannet." Jeg syntes at han tok feil, for det var farlig å renne over, vi kunne komme til å oversvømme områder hvor våre kjære holdt til, og drukne dem med vår kjærlighet og begeistring. Så jeg har hele mitt liv søkt å oppføre meg som en brønn, og aldri gå ut over mine egne grenser. Av en eller annen grunn som jeg aldri vil få klarhet i, fikk jeg Panikksyndromet. Jeg ble forvandlet til det jeg hadde strevd slik for å unngå: en kilde som rant over og oversvømte alt omkring seg. Som et resultat av det ble jeg innlagt på Villete. Da jeg var kurert, vendte jeg tilbake til brønnen igjen, og ble kjent med dere.

Det dreier seg ikke om å ha rett, men om å svare riktig.

Skyte seg, hoppe fra høybygg, henge seg - det stemte ikke med Veronikas kvinnelige natur. Når kvinner tar livet av seg, velger de langt mer romantiske måter, som å skjære over pulsårene eller ta en overdose sovemidler.

People never learn anything by being told, they have to find out for themselves.